Plankene våre er svært godt egnet for gulvvarme. Vi anbefaler gulvvarme under Dinesen gulv som en både komfortabel og holdbar løsning.
Rundt 80 % av våre prosjekter etableres med gulvvarme. Vi har årelang erfaring med gulvvarme under massive gulv, og det er en uproblematisk løsning når nedenstående forhold tas i betraktning.
Har du behov for ytterligere råd eller veiledning om Dinesen gulv er du velkommen til å kontakte oss. For bestilling og kjøp av produkter i pleieserien henvises til vår webshop.
Svar: Hvis luftfuktigheten holdes mellom 30 og 60 % RF, vil gulvvarmen ikke gi anledning til sprekker m.m. Hvis gulvets overflatetemperatur overstiger 27 °C, vil det bringe luftfuktigheten under 30 %, hvilket vil kunne utpine treet og danne sprekker. Lav luftfuktighet og mangelfullt vedlikehold kan gi små sprekker.
Svar: Tre vil alltid søke å finne en likevektsfuktighet betinget av den omgivende luften. Dinesen gulv er tørket ned til 8-10 % og vil, uansett om det er gulvvarme eller ei, svinne om vinteren, hvor luftfuktigheten er lav. Med en romfuktighet mellom 40 og 45 % RF vil treet innstille seg på 8 % trefukt. Faller luftfuktigheten til 30 % RF, vil treet innstille seg på 6 % og derfor svinne. Gulvvarmen vil ikke i seg selv gi større svinnrevner. Jo høyere overflatetemperatur, desto større svinnrevner. Forvent at plankene gjennomsnittlig svinner med ca. 1 % av bredden, jf. Tabell 1.
Svar: Gulvplanker vil med årstidsvariasjonene få en lille krumning. Det er treets natur og oppstår helt uavhengig av gulvvarmen, og har ingen betydning. Større krumninger oppstår kun hvis det er fuktproblemer i huset eller hvis byggefukten ikke har vært fjernet før legging av gulvplankene.
Svar: Man kan saktens oppnå en romtemperatur på ca. 20 °C. Det krever naturligvis at huset er isolert korrekt og at øvrige råd og anbefalinger i Dinesens veiledninger er fulgt. I eldre hus med mangelfull isolering vil det oftest være nødvendig med supplerende varmekilde.
Svar: Hvis Dinesens anbefalinger om temperatur og luftfuktighet overholdes, vil gulvene ikke knirke på grunn av gulvvarmen. Knirkelyder oppstår oftest på grunn av for våte tilfarere, for stor tilfareravstand eller for dårlig oppklossing. Store utsving i temperatur eller luftfuktighet kan dog medføre at enkelte planker forbigående knirker litt.
Floor heating
Dinesen anbefaler gulvvarme under Dinesen gulv som en både komfortabel og holdbar løsning. Rundt 80 % av våre prosjekter etableres med gulvvarme. Dinesen har årelang erfaring med gulvvarme under massive gulv, og det er en uproblematisk løsning når nedenstående forhold tas i betraktning.
I prinsippet er gulvvarme (vannbåren) kun en plastslange som er innebygd i gulvkonstruksjonen. Ved å sende varmt vann gjennom slangen oppvarmes konstruksjonen og dermed rommet. Avhengig av husets isolering kan det være behov for supplement i form av radiatorer, varmeresirkulering eller peis/kamin.
Hvis gulvvarmen skal være den eneste varmekilden, må rommets samlede varmetap være mindre enn den varmen som gulvets overflate avgir. Det er derfor nødvendig å få foretatt en energiramme- eller varmetapsberegning, spesielt ved eldre hus eller renoveringsprosjekter. Selv om bygningsreglementets isoleringskrav er overholdt – f.eks. i et nytt hus – bør nedenstående forutsetninger alltid tas med i overveielsene.
4.1 Fukt og gulvvarme
Uansett om det er gulvvarme eller ei, så vil betongfukt være ytterst skadelig for et plankegulv. Det er særdeles viktig at betongen er uttørket, slik at den inneholder maks. 85 % RF. Er det støpt varmeslanger inn i betongen, bør man skru på gulvvarmen når betongen etter 30 døgn er herdet. Selv på den varmeste sommeren og ved høye utendørstemperaturer må gulvvarmen være på i minimum 30 dager ved en akseptabel temperatur, før gulvet legges, og betongfukten må alltid måles før leggingen påbegynnes. Dinesen anbefaler en destruktiv betongfukt-måling. En indikativ måling på overflaten – som f.eks. en GANN-måling – er ikke nøyaktig nok. Unnlater man å skru på gulvvarmen, vil den siste fukten først forlate betongen når gulvet er lagt. Når varmen deretter blir satt på, kan det medføre store skader på gulvet. Det må alltid utlegges en fuktsperre oppå det tørre betonggulvet.
4.2 Treets egenskaper med gulvvarme
Tre er – som tidligere nevnt – et hygroskopisk materiale som opptar og avgir fukt fra omgivelsene. Treet vil alltid innstille seg på en likevektsfuktighet som er bestemt av luftens temperatur og relative fuktighet. Ved leveringen er Dinesen planker tørket ned til 8-10 % trefukt, hvilket svarer til en relativ luftfuktighet (RF) mellom 40 og 50 %. Faller luftfuktigheten vil treet avgi fukt og svinne i bredden, og derved oppstår det svinnrevner. Jo høyere overflatetemperaturen er, desto lavere blir luftfuktigheten rett over gulvet, og jo mer svinner treet. Om vinteren kommer det alltid svinnrevner mellom plankene, og på dette tidspunktet har gulvet sitt vakreste uttrykk. Man bør dog generelt tilstrebe at luftfuktigheten ikke kommer under 35 % RF, jf. Tabell 1.
Et materiales evne til å lede varmen kalles varmeledningsevnen = (w/m°k). For plankegulv gjelder det at varmeledningsevnen avhenger av treets densitet (kg/m3). Derfor vil Eik ha en litt bedre varmeledningsevne enn Douglas og Furu.
Varmeledningsevnen benyttes til å beregne treets varmemotstand eller isolans:
Veiledende verdier for isolans
| Tresort | Isolans |
| Eik | 0,17 |
| Douglas | 0,13 |
| Furu | 0,13 |
Tabell 3
Isolansen utregnes ut fra et materiales tykkelse dividert med dets varmeledningsevne. Isolansen et altså et uttrykk for isoleringsevnen og kalles normalt R.
tykkelsen
R= __________________
varmeledningsevnen
Isolans, beregningseksempler
| Tykkelse og variant | Formel og resultat (R) |
| 28 mm Douglas | 0,028 / 0,13 = 0,22 |
| 35 mm Douglas | 0,034 / 0,13 = 0,27 |
| 35 mm Furu | 0,035 / 0,13 = 0,27 |
| 22 mm Eik | 0,022 / 0,17 = 0,13 |
| 30 mm Eik | 0,030 / 0,17 = 0,18 |
Tabell 4
Som det kan ses av ovenstående eksempler, har tykkelsen på gulvet innflytelse på isoleringsevnen. Jo tykkere, dess bedre isolering. Det kan derfor være nødvendig med en høyere fremløpstemperatur for å oppnå en passende overflatetemperatur. Betydningen for energiforbruket er minimal. Forskjellen i energiforbruket mellom et flislagt gulv og et massivt gulv med 28 mm tykke planker vil maks. være 5-10 %. Og forskjellen i energiforbruk mellom et gulv med henholdsvis 28 og 35 mm tykke Douglas planker er høyst noen få prosent. Se også punkt 4.1.3.
4.3 Varmebehov
Ved prosjektering av boliger ønsker man å kunne sikre en romtemperatur på 20-21 °C om vinteren. Isoleringskravene er gjennom tidene steget mye, og det avspeiles i husets energiforbruk. Varmeforbruket i nyere hus vil være 35-45 W/m2, mens det i eldre hus kan være 45-75 W/m2. Man bør derfor få laget en beregning av bygningens faktiske varmebehov.
Et plankegulvs overflatetemperatur må aldri overstige 27 °C, og overflaten kan derfor maks. avgi 75 W/m2. Overflatetemperaturen i et velisolert hus vil typisk skulle ligge 2 °C over den ønskede romtemperaturen. Jo dårligere husets isolering er, desto høyere skal overflatetemperaturen nødvendigvis være.
4.4 Varmetap
Hvis huset ikke er isolert tilstrekkelig, kan det forekomme dager hvor den ønskede romtemperaturen ikke kan oppnås med gulvvarme alene. Det er et stort varmetap gjennom gulv, vegger, tak og vinduer. Bygningsreglementet oppstiller krav til isoleringsevnen – den såkalte U-verdien – og disse kravene må overholdes. U-verdien for konstruksjon mot grunn med gulvvarme må ikke overstige 0,10. Det krever typisk en isolering med minimum 300 mm polystyren. U-verdien for varmetapet gjennom fundamentet må med gulvvarme ikke overstige 0,12. Nettopp varmetapet gjennom fundamentet har stor betydning for varmeforbruket. Vær dessuten oppmerksom på kuldebroer og utettheter. Bygningsreglementet oppgir også U-verdier for yttervegger, tak, vinduer, ytterdører etc.
Varmetapet gjennom vinduer er uansett rutetype langt større enn tapet gjennom vegger, og vindusarealet vil derfor ha stor innflytelse på det samlede varmetapet. Vær oppmerksom på at vinduenes plassering i forhold til verdenshjørner, åpne arealer eller havet kan gi et enda større varmetap, på samme måte som kuldenedfall fra rutene kan være av stort omfang. Dette bør imøtegås med konvektorer langs de vinduene som går til gulv. Konvektorene kan dessuten brukes til å tilføre rommet varme raskt. Konvektorrister kan lages i samme tresort som gulvet, hvis man ønsker en vakker arkitektonisk løsning.
Antallet av yttervegger i et rom har stor betydning for varmetapet. Jo flere yttervegger, desto større varmetap. Vær særlig oppmerksom på små tilbygg med 3 yttervegger og eventuelle store vinduspartier, da også størrelsen av den varmeavgivende gulvoverflaten har betydning for rommets oppvarming. Arealet reduseres av f.eks. kjøkkenelementer og skap. Tepper, matter og løpere begrenser dessuten varmeavgivelsen, samtidig med at temperaturen under tepper og lignende kan overstige de 27 °C. Små rom kan derfor være vanskeligere å varme opp enn store rom. Rom med stor takhøyde eller åpent til kipp kan også ha større varmetap.
4.5 Fremløpstemperatur og overflatetemperatur
Fremløpstemperaturen avhenger av effektbehovet og det valgte gulvbelegget. Normalt vil fremløpstemperaturen ligge mellom 30 og 45 °C og bør ikke overstige 50 °C. Fremløpstemperaturen har kun beskjeden innflytelse på varmeforbruket. Heves temperaturen fra 30 til 45 °C, stiger varmeforbruket kun med 6 %, da det er temperaturforskjellen mellom fremløpsvannet og returvannet som betyr noe for varmeforbruket. Det er kun ubetydelig dyrere å oppvarme et tykt plankegulv end et tynt lamellgulv, men det krever en høyere fremløpstemperatur å sikre den nødvendige overflatetemperaturen.
Dinesen kan ikke gi ytterligere råd i forhold til fremløpstemperaturen, da den avhenger av konstruksjonsoppbygningen og det aktuelle varmetapet. Den egentlige begrensningen er overflatetemperaturen. Plankegulvets overflatetemperatur må ikke overstige 27 °C, da høyere temperaturer kan være ødeleggende for gulvet. Romtemperaturen styres av termostater i de enkelte rommene. Termostatene åpner eller stenger varmetilførselen for å regulere overskuddsvarmen fra f.eks. personer, solinnfall, belysning m.m. De plasseres slik at de ikke påvirkes av solinnfall, på innervegger 1,5 m over gulvet. Romtermostater kan enten fås med ledning eller trådløse.
Gulvvarme er normalt vannbåren, og man skjelner her mellom tung gulvvarme med varmeslanger i beton og lett gulvvarme med varmeslanger i varmefordelingsplater. I sjeldnere tilfeller anvendes elektrisk gulvvarme.
4.2.1 Tung gulvvarme
Tung gulvvarme er gulvvarmeslanger nedstøpt i betong, hvor betongen fordeler varmen til hele gulvoverflaten. Betongen har en god varmeledningsevne, men utfordringen er at betongen akkumulerer en ganske stor mengde varme og derfor reagerer veldig langsomt. Når det skjer en endring av varmetilførselen i kraft av solinnfall eller mange gjester, så vil betongen fortsatt være varm lenge etter at termostaten har stengt varmetilførselen. Når behovet for varme oppstår igjen, vil oppvarmingsperioden også være relativt lang, da den store betongmassen skal varmes opp før varmen når opp til plankegulvet. Derfor vil romtemperaturen med tung gulvvarme ikke være like lett å styre som lett gulvvarme. Fordelen ved metoden er at gulvoppbygningen er simpel, og at gulvvarmen kan brukes til uttørking av betonggulvet. Den tunge gulvvarmen installeres av murer og VVSinstallatør.
4.2.2 Lett gulvvarme
Lett gulvvarme er oppbygd med varmefordelingsplater i aluminium, hvor varmeslangene er plassert i bøyde spor. Varmefordelingsplatene ligger rett under plankegulvet, og da aluminium har en høy varmeledningsevne, fordeles varmen raskt ut under hele gulvflaten. Aluminium reagerer raskt på endringer i varmebehovet, og derfor føles romtemperaturen mer konstant enn ved tung gulvvarme. Oppbygningen er litt mer komplisert, men har den fordel at gulvet er veldig behagelig å gå på, da undergulvet oftest er en tilfarerkonstruksjon. Den lette gulvvarmen installeres av tømrer og VVS-installatør.
4.2.3 Elektrisk gulvvarme
Elektrisk gulvvarme oppbygges typisk med varmekabler utlagt i en tilfarerkonstruksjon. Som med de øvrige gulvvarmetyper må overflatetemperaturen på 27 °C ikke overskrides. Prisen på strøm bør tas med i overveielsene hvis man vurderer å velge elektrisk gulvvarme. I vinterhalvåret må den elektriske gulvvarmen være på hele tiden for å sikre at huset har en grunnvarme. Det kan være en fordel å kombinere elektrisk gulvvarme med radiatorer. Den elektriske gulvvarmen installeres av tømrer og elektriker.
4.3.1 Gulvvarme i betong
Gulvvarmeslangene er bundet fast til et armeringsnett og innstøpt i et 10 cm tykt betonglag oppå isoleringen. Oppbygningen er simpel og stiller kun krav til en tett fastgjøring av varmeslangene til nettet. Betonggulvets overflate må være jevnt avrettet og må høyst avvike 2 mm målt under en 2 m rettholt. Betongfukten må ikke overstige 85 % RF, og det skal benyttes en fuktsperre. Isoleringen skal utføres iht. bygningsreglementet.
4.3.1.1 Direkte på betong med varmeslanger
Oppå betongen utlegges en fuktsperre med trinnlyddempning. Dinesen anbefaler Platon Stop. Fuktsperren må ikke kunne perforeres av ujevnheter i betongen. Gulvplankene fastgjøres direkte til betongen med en Dinesen skrue og Dinesen plugg iht. Dinesen veiledning ”Legging”. Det er viktig at plankene trykkes godt ned til underlaget. Vær oppmerksom på at gulvet blir relativt hardt å gå på og at komforten generelt er høyere ved andre monteringstyper. Den direkte fastgjøringen krever at man vet nøyaktig hvor varmeslangene er plassert, slik at det ikke bores eller skrus ned i dem. Skruing i betong er mer tidskrevende enn andre fastgjøringer. Man kan alternativt hellime plankene til betongen iht. Dinesens veiledning ”Legging” og tilleggsveiledning ”Helliming”.
Figur 1: Tverrsnitt direkte på betong med varmeslanger
4.3.1.2 Kryssfiner/gulvsponplate på betong med varmeslanger
På betonggulv legges det alltid ut fuktsperre av minimum 0,20 mm PE-folie med 20 cm sammentapet overlapp. Fuktsperren føres opp på veggen og skjæres av bak fotlisten. Fuktsperren må ikke kunne perforeres av ujevnheter i betongen. Legg ut grå gulvpapp (400 g/m²) på minimum 22 mm kryssfiner eller gulvsponplate. Plankene skrus fast enten skjult eller ovenfra med en Dinesen skrue iht. Dinesens veiledning ”Legging”. Fordelen ved denne monteringstype er at fastgjøringen er veldig lett. Samtidig medfører løsningen en effektiv atskillelse mellom betong og trekonstruksjonen. På grunn av plankenes tykkelse skal fremløpstemperaturen heves litt, men det har som nevnt kun beskjeden innflytelse på varmeforbruket, så lenge det er fokus på at det ikke er lunker eller ujevnheter, som kan virke bremsende for varmeoverførselen.
Figur 2: Tverrsnitt gulvsponplate på betong med varmeslanger
4.3.2 Gulvvarme med varmefordelingsplater
Med gulvvarme på varmefordelingsplater får man en raskt reagerende gulvvarmekonstruksjon og et gulv som er godt å gå på. Alt i alt er det en meget komfortabel løsning.
4.3.2.1 Varmefordelingsplater på forskalingsplater oppå tilfarere
Gulvplankene skal ha samme retning som tilfarerne. Vi anbefaler at gulvplanker legges i husets lengderetning. Denne løsningen krever derfor at tilfarerne legges i husets lengderetning, slik at forskalingsplatene kan legges på tvers av disse. Tilfarerne legges med en avstand på ca. 60 cm, og det isoleres mellom dem. Over dette utlegges et lag av høvlede 21 x 100/28 x 120 mm forskalingsplater med en avstand på ca. 30 mm, slik at det er plass til varmefordelingsplatenes spor. Varmefordelingsplatene utlegges og det slås spiker i den ene side. Etter monteringen av varmeslangene utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene skrus fast i forskalingsplatene. Vær oppmerksom på slangenes plassering.
Figur 3: Tverrsnitt varmefordelingsplater på forskalingsplater oppå tilfarere
4.3.2.2 Varmefordelingsplater på forskalingsplater mellom tilfarere
Gulvplankene skal legges på tvers av tilfarerne. Denne konstruksjonen kan anvendes i et bjelkelag eller i et nyt tilfarerlag med en cc-avstand på 60 cm. Det isoleres mellom tilfarerne. Med en avstand på 60 cm fastgjøres minimum 45 x 45 mm høvlede lekter/lister mellom tilfarerne. De nedsenkes, slik at forskalingsplatenes overside får samme nivå som tilfarernes. Et lag av høvlede 21/28 x 120/95 mm forskalingsplater utlegges med en avstand på ca. 30-50 mm, slik at det er plass til varmefordelingsplatenes spor. Varmefordelingsplatene utlegges og spikres i den ene side. Etter montering av varmeslangene utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene skrus fast i tilfarerne. Vær oppmerksom på slangenes plassering.
Figur 4: Lengdesnitt varmefordelingsplater på forskalingsplater mellom tilfarere
4.3.2.3 Selvbærende varmefordelingsplater på tilfarere
Tilfarerne utlegges med en cc-avstand på 60 cm og det isoleres mellom dem. De selvbærende varmefordelingsplatene legges direkte på tilfarerne og spikres fast til disse gjennom de tverrgående stålbåndene. Etter montering av varmeslanger utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene legges på tvers av tilfarerne og skrus fast i disse.
Figur 5: Lengdesnitt selvbærende varmefordelingsplater på tilfarere
4.3.2.4 Gulvvarmesponplate på tilfarere
Oppå et isolert tilfarerlag med en cc-avstand på maks. 60 cm kan det utlegges en 22 mm gulvvarmesponplate. I sponplaten er det freset ut spor beregnet til varmefordelingsplater og 16 eller 17 mm varmeslanger. Det utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene skrus fast i sponplaten. Vær oppmerksom på slangenes plassering.
Figur 6: Lengdesnitt gulvvarmesponplate på tilfarere
4.3.2.5 Gulvvarmesponplate på betong
Betonggulvets overflate må være jevnt avrettet og må høyst avvike 2 mm målt under en 2 m rettholt. Betongfukten må ikke overstige 85 % RF, og det skal benyttes en fuktsperre.
På det tørre og rette betonggulvet utlegges en 22 mm gulvvarmesponplate oppå en fuktsperre av minimum 0,20 mm PE-folie med 20 cm sammentapet overlapp. Fuktsperren føres opp på veggen og skjæres av bak fotlisten. Fuktsperren må ikke kunne perforeres av ujevnheter i betongen. Det utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene skrus fast i sponplaten. Vær oppmerksom på slangenes plassering.
Figur 7: Lengdesnitt gulvvarmesponplate på betong
4.3.3 Varmegulvplater
Varmegulvplater benyttes i et gulvvarmesystem hvor man med polystyren oppbygger et isoleringslag direkte på det avrettede sandlaget. Det legges f.eks. minimum 250 mm polystyren. Oppå dette utlegges fuktsperre og et tilfarerlag av 50 x 50 mm tilfarere pr. 60 cm. Mellom tilfarerne utlegges først et lag 25 mm polystyren og deretter 25 mm varmegulvplater (sporede polystyrenplater med varmefordelingsplater av aluminium og med plass til gulvvarmeslanger). Etter montering av varmeslangene utlegges grå gulvpapp (400 g/m2), og gulvplankene skrus fast i tilfarerne.
Figur 8: Lengdesnitt varmegulvplate system
! Gulvvarmen skal startes langsomt opp.
Det er viktig at VVS-installatøren har trykkprøvd anleggets tetthet, kontrollert at slangene passer med romangivelsen og at termostatene virker. I tillegg skal det utleveres en bruksanvisning og det skal gis en grundig instruksjon i anleggets drift. Den første uken må ikke fremløpstemperaturen overskride 25 °C. Deretter kan den heves med maks. 5 °C annenhver dag, inntil den nødvendige overflatetemperaturen er nådd. Heves fremløpstemperaturen for raskt, vil plankene krumme. Man velger ofte å la gulvvarmeanlegget være på året rundt, da det jo er styrt av romtermostater og derfor kun bruker varme når termostatens innstillingspunkt nås.
5.1 Dinesen anbefaler